Tette rør i Bærum? Slik løser du det, også når naboen deler ledning

For oss som driver med spyling avløp og tette rør er Bærum er først og fremst en kommune med eneboliger, store tomter og gamle hager. Det gir en helt egen type rørproblemer: lange private ledninger under plen og innkjørsel, røtter som finner veien inn, og naboer som deler rør uten å vite det før noe tetter seg.

Trenger du hjelp i Bærum nå? Velg spylebil, rørinspeksjon eller tømming og skriv inn postnummeret ditt, så kommer du i kontakt med en lokal spesialist.

Mange i Bærum deler stikkledning med naboen

Røret fra huset ditt og fram til den kommunale ledningen er ditt eget. I mange av Bærums boligområder går flere eiendommer sammen om den samme private ledningen, fordi feltene ble bygd ut samlet. Bærum kommune er tydelig på at der flere deler en felles stikkledning, har eierne normalt et solidarisk ansvar for vedlikeholdet.

Det merkes først når noe går galt. Tetter den felles ledningen seg, er det ikke nok at du spyler din egen del, og regningen skal som regel deles. Finnes det en tinglyst vedlikeholdsavtale for ledningen, ligger den hos Kartverket. En kamerainspeksjon viser hvor ledningen går, hvor den møter naboens, og hvor problemet faktisk sitter. Det er ofte den raskeste måten å avklare en nabodiskusjon på.

Det som derimot kan være tilnærmet umulig er å påvise hvem av partene som er skyld i problemene. Det forblir som regel ikke avdekket.

Kommunen har også en ordning med tilskudd ved utbedring av private stikkledninger. Vilkårene finner du hos Bærum kommune, og det kan være verdt å sjekke før en større jobb settes i gang.

Røtter i eldre hager

Villastrøkene i Bærum har store, gamle trær, og røttene søker mot fukt. En skjøt som har siget litt fra hverandre er nok. Først kommer noen hårrøtter inn, så henger papir og fett seg opp i dem, og etter hvert står det en propp der. Typisk merkes det som et avløp som går tregt igjen bare uker etter at det ble spylt.

Spyling fjerner proppen der og da. Skal du bli kvitt problemet med røtter for godt, må du vite hvor de kommer inn, og da trengs rørinspeksjon.

Overvann: takvann, asfalt og tette flater

Bærum kommune peker på to ting huseiere selv kan gjøre for å redusere faren for vann i kjelleren. Det ene er å la takvannet renne ut på plenen i stedet for å føre det inn på avløpsnettet. Det andre er å ikke asfaltere eller steinsette hele innkjørselen, men beholde overflater som slipper vann ned i grunnen.

Effekten er enkel: alt regnvann som ikke går inn i avløpsrøret, er vann som ikke kan komme opp igjen i kjellersluket ditt når det virkelig regner. Renner vannet feil vei på tomten, eller står det i dammer mot husveggen, er det et annet varsel verdt å ta på alvor før høsten.

Næringsbygg på Lysaker og Sandvika

I næringsområdene handler det om andre ting: fettutskillere, oljeutskillere og sandfang som må tømmes før de går fulle. Serveringssteder og verksteder må ha tillatelse fra kommunen. Da følger det også krav om drift, utskillere og tømming av disse. Blir det for lenge mellom hver gang, ender fettet i vårt felles avløpssystem i stedet for i utskilleren.

Spylebil i Bærum

I Bærum ligger stikkledningen ofte langt utover fra huset, under plen, hekk og innkjørsel. Da hjelper det sjelden å stake innendørs. Spylebilen går inn gjennom en stakeluke eller kum og spyler hele strekket ut mot den kommunale ledningen, slik at røtter og avleiringer følger med ut. Deler du ledning med naboen, spyles hele felles rørstrekk på samme måte. Les mer om spylebil og rørspyling.

Rørinspeksjon i Bærum

Kamera i rørene er det som avgjør uenigheter. Rørinspeksjon viser hvor din ledning møter naboens, hvor røttene kommer inn, og om feilen ligger på privat eller kommunal side. Det er også den vanligste måten å dokumentere rørenes tilstand på før et boligkjøp i eldre villastrøk, der ledningene kan være like gamle som huset. Les mer om rørinspeksjon med kamera.

Tømming i Bærum

For næringsbygg og serveringssteder handler tømming mest om fettutskillere, oljeutskillere og sandfang som må tømmes før de går fulle. For boliger er det gjerne sandfang og kummer på egen tomt, eller vann som må suges opp etter en lekkasje eller et kraftig regnskyll. Les mer om sugebil og tømming.

Spørsmål fra huseiere i Bærum

Kan jeg installere avfallskvern under vasken?

Nei. I Bærum kommune er det forbudt å installere avfallskvern og slippe matavfall ut på det offentlige avløpsnettet. Matavfall i avløpet er uansett en vanlig årsak til tette rør og forårsaker store problemer og kostnader for samfunnet. Både privat og offentlig.

Hvem betaler når naboenes felles ledning tetter seg?

Eierne som er tilknyttet ledningen deler normalt ansvaret. Finnes det en tinglyst avtale, gjelder den. En rørinspeksjon som dokumenterer hvor feilen ligger, gjør fordelingen enklere og gir noe konkret å vise til.

Hvem kontakter jeg hvis det lukter kloakk i nabolaget?

Er problemet på det kommunale nettet, tar kommunens driftssentral det. Den er bemannet på dagtid, med vakt utenom. Ligger lukten i din egen ledning, i vannlåser eller i et sluk som har tørket ut, er det du som må ordne det.

Dekker dere hele Bærum?

Ja. Spylespesialisten dekker hele Bærum, fra Sandvika og Bekkestua til Lommedalen og Fornebu, og også nabokommunene Asker og Oslo.

Finn en spylespesialist i Bærum

Skriv inn postnummeret ditt under spylebil, rørinspeksjon eller tømming for å komme i kontakt med spesialisten som dekker ditt område i Bærum.