Stavanger viser vei i bærekraftig vann- og avløpsdrift

Stavanger viser vei i bærekraftig vann- og avløpsdrift

Stavanger kommune er tildelt Norsk Vanns bærekraftpris 2025 for arbeidet med å gjøre vann- og avløpstjenestene mer robuste, klimavennlige og kostnadseffektive. Kommunen i Rogaland kombinerer systematisk lekkasjereduksjon, bærekraftig ledningsfornyelse, naturbaserte overvannstiltak og energigjenvinning i avløpstunneler.

Denne artikkelen oppsummerer hovedgrepene Stavanger har tatt, og hvilke erfaringer som er relevante for andre kommuner og aktører i VA-bransjen.

Bærekraftpris til Stavanger kommune

Bærekraftprisen fra Norsk Vann gis til kommuner og selskaper som har utmerket seg innen bærekraft i vannbransjen. For Stavanger handler dette om flere parallelle spor:

• reduksjon av lekkasjer og unødig vannforbruk
• mer målrettet og effektiv ledningsfornyelse
• utvikling og bruk av lettseparering mot fremmedvann
• økt bruk av NoDig-metoder (rørfornying)
• naturbaserte løsninger for overvannshåndtering
• utnyttelse av energi i avløpstunneler

Arbeidet er forankret i politisk vedtatte planer, og gjennomføres med tydelige hovedplaner og temaplaner for vann, avløp og overvann.

Lekkasjereduksjon: lavere vannforbruk uten å senke kvaliteten

Stavanger kommune har over tid redusert lekkasjene slik at samlet vannforbruk i dag er lavere enn på 1960-tallet, til tross for befolkningsvekst og kommunesammenslåing. Innsatsen bygger på tre nøkkelgrep:

1. Hovedplan med tydelige mål
   Lekkasjereduksjon ble løftet opp som et eget satsingsområde i hovedplanen for vannforsyning. Det har gitt en langsiktig retning og prioritet for arbeidet.
2. Soneinndeling av ledningsnettet
   Vannforsyningsnettet er delt inn i soner med måling av forbruk. Det gjør det enklere å:
   • oppdage uvanlig høyt vannforbruk
   • lokalisere lekkasjer raskere
   • prioritere innsats i soner med størst tap
3. Kommunalt eierskap til stikkledninger i offentlig vei
   Etter at kommunen overtok ansvaret for stikkledninger i offentlig vei, kan lekkasjer i tilknytningspunkt mot hovedledning utbedres direkte gjennom rammeavtaler med entreprenører. Det reduserer tidsbruk på varsler og pålegg til private eiere, og gjør at lekkasjer stenges raskere.

I stedet for å styre etter lekkasjeprosent, legger kommunen vekt på faktisk volum innkjøpt vann. Det gir et mer robust bilde av utviklingen enn prosenttall som påvirkes av variasjoner i forbruk.

Bærekraftig ledningsfornyelse: riktig mengde og riktig sted

Et sentralt spørsmål i alle kommuner er hvor mye ledning som skal fornyes per år, og hvor. Stavanger legger vekt på:

• å fornye tilstrekkelig til å unngå et økende etterslep
• å unngå å fornye mer enn nødvendig, for å utnytte levetiden i eksisterende rør
• å prioritere strekk med reelt fornyelsesbehov

Ledningsfornyelse sees ikke isolert, men som del av en helhetlig strategi der både kostnader, klimaeffekt og driftssikkerhet vurderes. I noen prosjekter fornyes ledningene samtidig med større veg- eller byutviklingsprosjekter. I andre tilfeller lar kommunen ledninger ligge, selv om veien oppgraderes, fordi det fortsatt gjenstår mange års teknisk levetid i rørene.

Lettseparering: et kompromiss for å redusere fremmedvann

Fremmedvann – særlig overvann som går inn på spillvannsnettet – er en stor utfordring for mange kommuner. Full separering av gamle fellesledninger krever ofte:

• dype og brede grøfter
• omfattende massehåndtering
• separering av alle stikkledninger
• utskifting også av ledninger uten reelt fornyelsesbehov

Stavanger har i stedet tatt i bruk lettseparering der det er egnet. Prinsippet er:

• fellesavløpsledningen strømperenoveres og videreføres
• en ny, grunnere overvannsledning legges
• veivann (overvann fra vei), drensvann fra vannkummer og mest mulig takvann kobles til den nye overvannsledningen

Resultatet er at store deler av overvannet tas ut av fellesledningen uten å måtte separere absolutt alt. Metoden gir:

• lavere omfang på graving og massehåndtering
• redusert miljø og klimabelastning sammenlignet med full separering
• bedre utnyttelse av eksisterende ledninger med restlevetid

I områder der ledningene ligger i trange fjellgrøfter, vil full separering ofte være svært kostbar og krevende. Lettseparering blir da et praktisk og bærekraftig alternativ.

NoDig-metoder: mindre graving, mindre inngrep

En viktig forutsetning for lettseparering og bærekraftig fornyelse er økt bruk av grøftefrie metoder (NoDig). Før 2014 ble slike metoder brukt i liten grad i Stavanger, men de er nå etablert som en integrert del av fornyelsesvolumet.

Eksempler på gevinster:

• redusert behov for å grave opp gater og utearealer
• mindre CO₂-utslipp fra anleggsmaskiner og transport
• kortere anleggstid og færre ulemper for innbyggere og næringsliv

NoDig brukes særlig på de gamle fellesledningene som kan strømperenoveres (rørfornyes), samtidig som nye, grunnere overvannsledninger etableres for å håndtere overvann mer effektivt.

Naturbaserte løsninger for overvann

Stavanger kombinerer tradisjonell rørinfrastruktur med naturbaserte løsninger for å håndtere økende nedbørsmengder og mer intens nedbør. Hovedstrategien er å:

• redusere avrenningen
• fordrøye vannet
• øke kapasiteten der det er nødvendig
• redusere fare for flom og tilbakeslag

Naturbaserte tiltak omfatter blant annet:

• vegeterte flater og permeable overflater
• store trær, gressdekker og grønne tak
• grøntområder som midlertidige oversvømmingsarealer ved kraftig nedbør

En viktig del av arbeidet er å planlegge for flerbruk av arealer. I stedet for store nedgravde fordrøyningsmagasin som stort sett står tomme, søker kommunen løsninger der overflater kan tåle å oversvømmes sjelden, men kontrollert, når ekstremnedbøren kommer.

Økt kapasitet på ledningsnettet og skybruddsplan

Naturbaserte løsninger erstatter ikke behovet for kapasitetsøkning overalt. Stavanger arbeider også med å:

• oppdimensjonere ledninger som er lagt etter gamle dimensjonskriterier
• forebygge tilbakeslag fra avløpsledningene
• styre overvann vekk fra sårbare områder

Kommunen har fått utarbeidet en skybruddsplan med tilhørende handlingsplan. Den identifiserer områder der urban flom kan gi uakseptable konsekvenser, og legger grunnlag for prioritering av tiltak.

Energi fra avløpstunneler

Der forholdene ligger til rette, utnyttes avløpsvann også som energikilde. I en avløpstunnel ved Rådhuskvartalet hentes energi ut via varmeveksler. Løsningen er ikke ny, men den fungerer og inngår som et ledd i å redusere behovet for annen energi til oppvarming.

Erfaringer som er relevante for andre kommuner

Flere elementer fra Stavanger kan overføres til andre kommuner og VA-eiere:

• Langsiktige hovedplaner med tydelige prioriteringer
• Soneinndeling og aktiv bruk av måledata for å finne og prioritere lekkasjer
• Kommunalt eierskap til stikkledninger i offentlig vei for raskere utbedring
• Bruk av lettseparering der full separering er svært kostbar eller lite realistisk
• Systematisk innføring av NoDig-metoder i ledningsfornyelsen
• Kombinasjon av naturbaserte løsninger og kapasitetsøkning i rør
• Skybruddsplaner som verktøy for å håndtere urban flom

Samlet viser arbeidet at bærekraft i vann- og avløpssektoren handler om både klima, økonomi og samfunnssikkerhet – og om å bruke riktige metoder på rett sted.

Ofte stilte spørsmål

Hva er lettseparering?

Lettseparering er en metode der en beholder en felles avløpsledning (spillvann + noe overvann), men legger en ny, grunnere overvannsledning. Veivann, drensvann og mest mulig takvann kobles til den nye overvannsledningen, slik at store deler av overvannet ikke lenger belaster fellesledningen.

Hva er fremmedvann i avløpsnettet?

Fremmedvann er vann som egentlig ikke skulle vært i spillvannsnettet, for eksempel grunnvann eller overvann som lekker inn via tettefeil, feilkoblinger eller fellesledninger. Høyt innslag av fremmedvann gir unødig belastning på pumpestasjoner og renseanlegg.

Hvorfor er lekkasjereduksjon viktig for bærekraft?

Lekkasjereduksjon reduserer mengden vann som må produseres, transporteres og eventuelt renses. Det gir lavere energibruk, mindre behov for nye investeringer og bedre beredskap i perioder med knapphet på vann.

Hva menes med NoDig-metoder?

NoDig omfatter grøftefrie metoder for å fornye eller etablere ledninger, for eksempel strømperenovering eller innvendig rehabilitering av rør. Metodene reduserer behovet for tradisjonell graving, og gir mindre CO₂-utslipp og færre inngrep i omgivelsene.

Her kan du lese flere av våre ofte stilte spørsmål.