Tips og triks
Ordliste og begreper innen vann og avløp – komplett guide til begreper i VA-bransjen
Vann- og avløpsbransjen består av mange tekniske begreper som ofte brukes i fagartikler, rapporter, inspeksjoner og dialog mellom kommune, entreprenør og boligeier. For mange kan uttrykkene virke kompliserte eller overlappende. Denne artikkelen går igjennom de vanligste ord og begreper.

En komplett forklaringsartikkel for huseiere, fagfolk og VA-bransjen
Vann- og avløpsbransjen består av mange tekniske begreper som ofte brukes i fagartikler, rapporter, inspeksjoner og dialog mellom kommune, entreprenør og boligeier. For mange kan uttrykkene virke kompliserte eller overlappende.
Denne artikkelen gir en omfattende og lettfattelig gjennomgang av de vanligste og viktigste begrepene innen vann, avløp, rør, overvann, drenering og teknisk VA-arbeid.
1. Typer vann i VA-systemet
Fremmedvann
Fremmedvann er vann som kommer inn i avløpssystemet fra kilder som egentlig ikke skal være tilkoblet. Det vanligste er grunnvann, drensvann og overvann. Fremmedvann øker belastningen på pumpestasjoner og renseanlegg, kan forårsake tilbakeslag og gir høyere driftskostnader.
Overvann
Overvann er regn- og smeltevann som renner på overflaten eller ned gjennom bakken. Overvann bør håndteres lokalt gjennom drenering, infiltrasjon eller egne overvannsledninger.
Gråvann
Gråvann kommer fra dusj, håndvask, kjøkken og vaskemaskin. Det inneholder såperester, fettpartikler og organisk materiale, men ikke avføring eller urin.
Sortvann / svartvann
Sortvann er avløpsvann fra toalett. Det inneholder urin, avføring og toalettpapir. Sortvann stiller høyere krav til rør, kapasitet, fall og håndtering.
Spillvann
Spillvann er samlebetegnelsen for både gråvann og sortvann. Det ledes i spillvannsledninger eller fellesledninger.
Avløpsvann
Avløpsvann inkluderer spillvann og overvann, men brukes mest i betydningen “vann som transporteres i avløpsrør”.
Drikkevann
Drikkevann leveres gjennom kommunale vannledninger eller private vannkilder. Rør og ledninger for drikkevann holdes atskilt fra avløpssystemene.
Hovedvann / hovedvannledning
Hovedvannledninger er de store kommunale ledningene som distribuerer drikkevann ut til boliger, næringsbygg og institusjoner.
Lekkasjevann
Lekkasjevann er drikkevann som forsvinner gjennom brudd eller svekkede skjøter/koplinger i vannledningsnettet. Høy lekkasjegrad gir økte kostnader og lavere forsyningssikkerhet.

2. Rør, ledninger og installasjoner
Avløpsrør
Rør som leder avløpsvann fra boligen og ut til kommunal ledning eller privat løsning.
Spillvannsledning
Ledning som fører spillvann (gråvann og sortvann).
Overvannsledning
Ledning som er laget for regn- og smeltevann. Typisk vann fra drenering, taksluk og takrenner.
Fellesledning
Én ledning som frakter både overvann og spillvann. Vanlig i eldre boligfelt og områder med gamle kombinerte systemer.
Stikkledning
Privat ledning som går fra bygningen og fram til kommunens hovedledning. Boligeier er normalt ansvarlig for stikkledningen fram til tilkoblingspunktet.
Samleledning
Ledning som samler avløp fra flere stikkledninger og fører det videre i nettet.
Pumpeledning
Ledning som transporterer avløp under trykk. Typisk når det er dårlig fall eller motfall og det er innstallert pumpekum.
Trykkavløp (LTA-system)
Lavtrykksavløp innebærer at hver bolig har en liten pumpestasjon som pumper spillvann videre til en hovedledning.
Drensrør / dreneringsrør
Drensrør legges på utsiden av bygninger for å lede bort grunnvann, overvann og regnvann. Drensvann skal ikke kobles til avløp/spillvannsledning.
Nedløp
Rør fra takrenner som leder regnvann ned til bakken, drenering eller overvannsledning.
Sandfang
Sandfang er kummer som fanger sand, grus og faste partikler før vannet går videre. Vanlig ved innkjørsler og veier. Sandfang sikrer funksjon og oppetid, men må tømmes for å fungere over tid.
Sluk
Innløp (hull med rist) som samler vann fra gulv, uteareal, tak, fortau, parkeringsplass eller gate. Rist må holdes fri for å sikre funksjon.
Kum
Nedgravd installasjon som gir tilgang til rør og ledningsnett for inspeksjon, vedlikehold og drift.
Pumpekum
Kum med pumpe for å løfte avløp til høyere nivå. Fungerer som regel med flottør. Det vil si at pumpen starter når mengden i kum når et angitt nivå og stanser igjen når kum er tømt tilstrekkelig.
Overløp
En sikkerhetsventil i avløpssystemet som avlaster ved store nedbørsmengder.
Septiktank
Lukket tank for avløpsvann og avføring, brukt på boliger uten kommunal tilkobling. Må tømmes ved jevne mellomrom. Full septiktank vil oppleves likt et tilstoppet/tett avløp.
Dykker (innløp i sepktiktank)
En innløpsdykker er et nedbøyd rør på innløpet til en septiktank. Den er ikke påbudt, men anbefales fordi den leder avløpsvannet ned i vannlaget i stedet for å treffe overflaten. Dette reduserer lukt, hindrer oppvirvling av flyteslam og minsker risikoen for tetting.
Slamavskiller
Anlegg som skiller ut partikler og slam før vannet går til infiltrasjon eller utslipp.
Fettutskiller
Anlegg som skiller fett fra avløpsvann. Påkrevd for næringsvirksomheter som håndterer mat. Må tømmes ved jevne mellomrom og har raporteringsplikt.
Oljeutskiller
En oljeutskiller er et anlegg som skiller oljeholdig vann fra olje, bensin og andre lette væsker før vannet slippes videre i avløpssystemet. Brukes ved verksteder, vaskehaller, parkeringsanlegg og andre steder der olje kan følge avløpet.

3. Arbeidsmetoder og rørtekniske tiltak
Rørfornying
Rørfornying er en metode for å rehabilitere gamle avløpsrør uten å grave. Den vanligste metoden er strømperenovering. Rørfornying er egnet for rør som er skadet, men fortsatt strukturelt sammenhengende.
En fleksibel strømpe trekkes inn i det eksisterende røret og herdes slik at det dannes et nytt rør inni det gamle.
Punktreparasjon
Rehabilitering av et avgrenset, skadet parti av et rør. brukes ved sprekker, hull eller lokal deformasjon.
Rør-i-rør
Drikkevannssystem. Dette er vannledninger som ligger i ytre varerør. Dette gjør det lettere å oppdage og utbedre lekkasjer. Rør i rør blir av mange forvekslet med rørfornying.
Utskifting av rør / ny grøft
Når rør har kollapset eller har store formfeil som ikke kan fornyes, må de i noen tilfeller graves opp og erstattes. I noen tilfeller kan man også vurdere å la de gamle rørene ligge og heller grave ny grøft/rørtrasé med nye rør.
Grøftefri rehabilitering (NoDig)
Samlebetegnelse for metoder der rør kan fornyes uten å grave opp bakken. Typisk rørfornying.
Spyling
Fjerning av blokkeringer og avleiringer med vann under trykk. Som regel høytrykksspyling.
Høytrykkspyling
Spyling med høytrykk for mer krevende oppgaver. Egnet for tette rør, avleiringer og fjerning av fett.
Stakefjær
Mekanisk rengjøring av rør når spyling ikke er hensiktsmessig eller tilgjengelig.
Kamerainspeksjon / Rørinspeksjon
Visuell inspeksjon av rør innvendig ved hjelp av kamera. Brukes for å identifisere skade, avleiringer, innsnevringer, rotvekst og feilkoblinger.
Trasésøk
Metode for å finne hvor rør ligger under bakken. Rør søkes opp ved hjelp av sonde. Funn og plassering merkes på bakken med spray. Brukes ved feil, brudd eller utbygging.
Peiling
Bestemme/kartlegge dybde, retning og høyde på rør ved hjelp av signalverktøy.
Tetthetsprøving
Kontroll av at rør og kummer ikke lekker.
Lekkasjesøk
Identifisering av lekkasjer i vannledninger ved akustiske eller digitale metoder. Gjerne i forbindelse med mistenkt lekkasje på vannledning.
4. Vanlige problemer og skader
Fallfeil / Svank
Fallfeil og svank betyr at røret ikke har jevnt fall. For eksempel at røret ligger i en bue, med stillestående vann i midten av buen. Dette kan gi dårlig funksjon og betydelig økt risiko for tette rør.
Motfall
Motfall betyr at et avløpsrør heller feil vei, slik at vannet må renne “oppover” i stedet for med naturlig fall. Dette fører til oppsamling av avløpsvann og betydelig økt risiko for tette rør.
Rørsammenfall / Rørkollaps
Når rør presses sammen over tid eller kollapser helt. Dette stopper avløpsvannet og krever reparasjon.
Rotinntrengning / Røtter i rørene
Røtter fra trær og busker trenger inn i rør gjennom sprekker eller skjøter. Vanlig i eldre rør. Røttene finner rikelig med næring og danner raskt store klaser med røtter i rørene.
Innlekking
Når grunnvann eller overvann kommer inn i avløpsrør. Skjer ved sprekker eller utette skjøter.
Utsig
Når avløpsvann lekker ut av avløpsrøret og ned i grunn eller terreng.
Tilbakeslag
Avløpsvann presses tilbake mot boligen. Kan skyldes flom, tette hovedledninger eller feilkobling.
Feilkobling
Overvann koblet på spillvannsledning, eller motsatt. Kan gi kjelleroversvømmelser, overbelastning og tilbakeslag.
Biofilm
Bakteriebelegg som dannes på innsiden av rør over tid.
Fremmedlegemer
Gjenstander eller materiale som havner i rør og forårsaker tette avløp.

5. Drift, overvåking og kommunale systemer
Renseanlegg
Anlegg der avløpsvann renses mekanisk, biologisk og kjemisk før utslipp. I Norge bygges det stadig ut nye og moderne renseanlegg i nye kommuner.
Pumpestasjon
Anlegg som løfter avløpsvann der terrenget ikke gir naturlig fall.
Overvannsnett
Nettverk for håndtering av regn- og smeltevann. Består av ledninger/rør, kummer og sandfang.
Felles avløpsnett
Ledninger som frakter både overvann og spillvann.
Høyvannssikring
Tiltak for å hindre tilbakeslag i kjeller ved høyt vannivå.
SCADA
System for digital overvåking og styring av kommunale VA-anlegg.
Soneinndeling
Inndeling av vannforsyningsnettet i soner for å kontrollere vannforbruk og finne lekkasjer.
Nødoverløp
Kontrollert utslipp av avløpsvann når kapasiteten i nettet er overskredet ved for eksempel ekstrem nedbør.

6. Regelverk, standarder og begreper brukt i VA-planlegging
VA-norm
Kommunens tekniske retningslinjer for nye anlegg og tilkobling til offentlig nett.
NS-EN 13508
Standard for inspeksjon, tilstandsvurdering og koding av avløpsrør.
NIS2
Europeisk regelverk som stiller krav til digital sikkerhet i kritisk infrastruktur.
ISO 27001
Standard for styringssystemer innen informasjonssikkerhet.
IEC 62443
Standard for sikkerhet i industrielle kontrollsystemer.
Overvannsstrategi
Kommunal plan for hvordan overvann skal håndteres i urbane områder.
7. Tematisk forklaring: Slik henger begrepene sammen i praksis
Tette rør
Oppstår ofte på grunn av:
- fett og matrester
- rotinntrengning/røtter
- slitasje, kollaps og deformasjon
- fallfeil, motfall og svank
- innsynkning
Løsninger: høytrykkspyling, kamerainspeksjon, punktreparasjon, rørfornying.
Overvannsproblemer
Oppstår ved:
- feilkoblinger
- for små overvannsledninger
- tette sluk og sandfang
- for mye tette flater (asfalt, heller, belegning)
Løsninger: drenering, sandfang, separering, grønne overflater, flomveier.
Gamle rør i bolig
Vanlige problemer:
- sprekkdannelser
- korrosjon
- fallfeil
- deformasjoner
- rørsammenfall
Løsninger: rørfornying, kamerainspeksjon, utskifting, trasésøk.

Tips og triks
Forebygge tett do – Gode vaner for et problemfritt toalett
En tett do er både upraktisk og ubehagelig – og kan i verste fall føre til vannskader og dyre reparasjoner. Heldigvis kan de fleste tilfeller forebygges med enkle vaner i hverdagen. Denne guiden forklarer hvordan du kan unngå tett toalett, hva du bør være oppmerksom på, og hvilke tiltak som gir et problemfritt toalett over tid.

Steder
Din lokale spylespesialist i Steinkjer – Spylebil og rørinspeksjon
I Steinkjer kan en tett do, en overfylt sluk eller en dårlig lukt være tegn på at noe er alvorlig galt. Da er det godt å vite at du enkelt kan komme i kontakt med en lokal spylespesialist – og få hjelp akkurat når du trenger det.

Tips og triks
Ordliste og begreper innen vann og avløp – komplett guide til begreper i VA-bransjen
Vann- og avløpsbransjen består av mange tekniske begreper som ofte brukes i fagartikler, rapporter, inspeksjoner og dialog mellom kommune, entreprenør og boligeier. For mange kan uttrykkene virke kompliserte eller overlappende. Denne artikkelen går igjennom de vanligste ord og begreper.